Det finnes turer som blir med deg resten av livet, turer som man deler med gode venner. Dette var en slik uke — en uke der sammen der vi lo, frøs, bannet, jublet og gikk kilometervis gjennom et landskap som skiftet mellom magi, pisseregn og perfekte vakringer av stor fisk enten det var røye eller grove ørret. Og hver kveld, etter at glidelåsen var zippet igjen og madrassen hadde funnet formen under ryggen, skrev jeg ned det meste som skjedde disse fine dagene inne på vidda. Dette er min historie om en tur som ble veldig bra, full av fisk, vind og akkurat passe frustrasjon til å gjøre minnene enda bedre…
Plassen min.... 